FRA MITT LIV SOM FIBROMYALGIPASIENT- FØR OG ETTER ET OPPHOLD PÅ MESNALI
Torsdag 4. mai 1995 var begynnelsen på en ny tilværelse for meg. Det var den første av 5 behandlingsdager på Maharishi Ayur-Ved Helsesenter på Mesnali ved Lillehammer.
FØR OPPHOLDET PÅ MESNALI
Etter utallige år med smerte, utmattelse, søvnproblemer, depresjoner, total mangel på overskudd og hodepine flere dager i uken, og en konstant følelse av aldri å være uthvilt, ble diagnosen FIBROMYALGI stilt september 1992. Jeg er en kvinne på 41 år som har hatt disse symptomene og plagene siden tenårene. Min mor som døde i 1990, hadde tilsvarende plager.
Min tidligere privatlege ba meg gå på apoteket for å kjøpe vitaminer for at min helsetilstand skulle bedre seg. Det var det beste rådet hun kunne gi. Jeg har alltid fått høre av legen min at det ikke feiler meg noe. Det er ganske fortvilet å få slike meldinger når kroppen er full av smerter.
Jeg har brukt mye tid og penger på ulike behandlingsformer: fysioterapi, homeopati, soneterapi, akupunktur, kiropraktikk og andre alternative tilbud. Det var aldri noe som hjalp hele meg.
Høsten 1991 hadde jeg permisjon fra mitt arbeid som kroppsøvingslærer i videregående skole uten lønn. Jeg var fortvilet over helsetilstanden min, og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Legen min kunne overhode ikke bidra med noe.
I januar vinteren 1992 begynte jeg i 50% stilling som kroppsøvingslærer igjen. Svært lite fungerte for meg. Jeg var tilstede i timene, men for meg er det meget utilfredsstillende å være en god kroppsøvingslærer uten selv å delta. Hjemme sov jeg for det meste, var irritabel og vanskelig å omgås, og matlysten var dårlig.
Min samboer var dypt fortvilet over å se meg i en slik forfatning. Han så hvordan jeg strevde hver eneste dag. Min lege fant fremdeles ikke noe galt. Tilsynelatende hadde jeg en helse enhver kunne misunne meg. Men virkeligheten var en ganske annen. Jeg var meget deprimert, og hadde problemer med å finne gode argumenter for å fortsette livet.
Etter en lang sommerferie i 1992, følte jeg meg fullstendig utslitt da skolene begynte i august og en lege stilte diagnosen fibromyalgi.
Jeg var sykemeldt i lengre tid høsten 1992. Jeg brukte sarotex ordinert av legen min. Dette er et antidepresivt preparat som virker både smertestillende og beroligende. Endelig fikk jeg sove! En spesilaist stilte også diagnosen fibromyalgi.
Medisinene hjalp på smertene, jeg fikk sove, men var like trøtt, deprimert og fortvilet. Jeg orket svært lite. Jeg ble stadig mer usosial; orket ikke engang ringe til gode venner. Ofte orket jeg ikke snakke med dem når de ringte heller. Matlysten var borte, og kiloene bare raste av meg.
Å vaske håret var forferdelig tungt. Det er samme bevegelsen som når en henger opp tøy på klessnora, vasker vinduer og høster epler. Umulig. Armene kjentes som bly. Jeg gråt. Mitt yrkesaktive liv som kroppsøvingslærer hang i en tynn tråd. Jeg begynte å trene. Men da fikk jeg enda mere smerter. Den eneste form for fysisk aktivitet jeg kunne utføre, var å gå tur. Hver dag tok jeg med meg hunden min i skogen. Ofte måtte jeg sette meg ned underveis. Jeg orket nesten ingen ting. Jeg hadde vært vant til 14 kroppsøvingstimer hver uke utenom egentrening.
I løpet av arbeidsdagen kunne jeg bli akutt utmattet. Jeg måtte legge meg ned omtrent der jeg stod –og sovnet. Ingen krefter kunne holde meg oppe. Jeg ble mer og mer fortvilet. Likevel fungerte jeg til en viss grad i arbeidet mitt, mye på grunn av fantastiske kollegaers velvillighet og innstilling til å hjelpe meg. Etter arbeidstid, hadde ingen glede av meg. Jeg var helt tom. Det som holdt meg oppe i denne perioden, var turene i skogen og ved sjøen med hunden min, og min samboer som nektet å godta at jeg skulle fortsette å ha det slik. Jeg prøvde igjen å trene, men hver gang ble smertene større.
Jeg sluttet med sarotex i juni 1993. Den gav meg for mange negative bivirkninger. Det var lettere å takle smertene enn bivirkningene.
Også etter sommerferien dette året følte jeg meg utslitt da skolen begynte. Jeg fikk til fleksible arbeidstidsordninger på skolen som gjorde det mulig for meg å arbeide mye i gode perioder, og mindre når jeg ikke maktet det. Jeg var på stadig leting etter noe som kunne hjelpe meg slik at jeg skulle fungere bedre.
Min lege og jeg diskuterte betydningen av kosthold. Han foreslo at jeg skulle gå over til et lakto-vegetarisk kosthold, og at jeg burde reise til et helsesenter for å få hjelp til å komme i gang med det.
På samme tid fortalte min fysioterapeut om en artikkel hun hadde lest i ukebladet Hjemmet. Der stod Anne-Marit Jakobsen fram og fortalte om de gode resultatene hun hadde oppnådd i forhold til sin fibromyalgi etter opphold og behandling på Maharishi Ayur-Ved Helsesenter. Slik førte livet meg til Mesnali.
ETTER OPPHOLDET PÅ MESNALI
I tidsrommet 4.-8. Mai 1995 var jeg på Maharishi Ayur-Ved Helsenter på Mesnali til Panchakarma-behandling. I løpet av disse 5 dagene hadde jeg mye smerter. Etter hjemkomsten startet imidlertid gradvis en helt ny tilværelse. Jeg var helt smertefri i noen uker.
I slutten av mai, lærte jeg å praktisere transcendental meditasjon. Siden har jeg meditert 20 minutter 2 ganger daglig hver dag. Jeg har fått kostholdsveiledning som har bidratt til at jeg etter kort tid stabiliserte vekten, og ikke gikk ytterligere ned i vekt.
I flere år har jeg vært allergisk overfor gresspollen. For dette problemet fikk jeg spesielle urteprodukter av legen på Mesnali. Sommeren 1995 var den første sommeren uten rennende øyne og intens nysing, til tross for store mengder pollen. Depressive tanker er helt forsvunnet. Om noe som likner en depressiv tanke dukker opp, blir aldri tanken tenkt ferdig. De kraftige menstruasjonssmertene som av og til har tvunget meg til å være hjemme fra arbeidet, er redusert til et minimum. Søvnproblemene er borte. Jeg sover godt de aller fleste nettene, og jeg gleder meg til å stå opp om morgenen. Arbeidet er en stor glede for meg. Etter arbeidstid har jeg overskudd og krefter til å utføre annet arbeid, bedrive fritidsaktiviteter eller rett og slett hygge meg hjemme.
I arbeidssammenheng føler jeg at jeg gjør en respektabel innsats, er kreativ og bidrar med konstruktive innspill. Hodepine forekommer svært sjelden. Jeg er ikke lenger utmattet, deprimert, i ubalanse eller fortvilet og ulykkelig. Jeg opplever meg selv som et menneske med en ny og større grad av livskvalitet, en som har mye å gi, og er til glede for mine medmennesker. Smilet og latteren har overtatt for gråten og tristessen.
For meg og min samboer har det blitt en ny tidsregning; en før og en etter oppholdet på Mesnali. Smertene mine er kraftig redusert. Jeg orker mye mer på alle måter. Min livskvalitet har økt betraktelig. Livet er faktisk verd å leve.
Jeg arbeider nå som pedagogisk-psykologisk rådgiver i videregående skole i Vestfold Fylkeskommune i 100% stilling. Det var helt utenkelig for bare 6 måneder siden. Jeg unner alle mennesker å få en slik hjelp som den jeg selv har fått. Jeg er blitt et helt og lykkelig menneske igjen.
Vennlig hilsen
Astri Yksnøy
Linnomstien 1
3114 Tønsberg
25.09.95
